Forsvaret

Fra Wiki - Fetskolene

Gå til: navigasjon, søk

Denne artikkelen har blitt merket som utmerket, og har vært månedens utvalgte.

Artikkelen er blant de beste vi har på Wiki - Fetskolene, og derfor er den blitt vist på forsiden i november 2009.

Månedens utvalgte


Det Norske Forsvaret er en felles betegnelse på Norges forsvarsgrener: Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Forsvaret er organisert som en virksomhet, innenfor statsforvaltningen brukes benevnelsen "etat".
Forsvaret er forsvarsdepartementets største underliggende etat. Etaten ledes av forsvarssjefen som har ansvar for det militære kommandoapparatet, de militære styrkene og støtten av disse. I dag har norges forsvarssjef nylig blitt byttet ut. Generalløytnant Harald Sunde tok over jobben som forsvarssjef 1. Oktober 2009 etter general Sverre Diesen. Sverre Diesen måtte gi seg som forsvarssjef fordi han har nådd aldersgrensen for jobben. Diesen overtok som forsvarssjef 1. April 2005 etter general Sigurd Frisvold.

For mer informasjon, besøk forsvarets hjemmeside!.


Innhold

[rediger] Forsvarsgrener

En forsvarsgren er en del av landets militære forsvarsorganisasjon. Norges forsvarsgrener er følgende:

Etter August 2009 vil hele ledelsesstrukturen bli forandret på i forsvaret.

[rediger] Forsvarets oppdrag

Forsvarets oppdrag er å bidra til å oppfylle Norges sikkerhets og forsvarspolitiske mål. Forsvarets oppgaver er delt inn i nasjonale oppgaver, oppgaver som løses i samarbeid med allierte og eventuelt andre samarbeidspartnere. Som tidligere nevnt så er det 4 avdelinger innen forsvaret. Hver avdeling tar for seg oppgaver og oppdrag som er innen deres "tema". Hvis for eksempel norges farvann er i fare for en mulig invasjon, så er det sjøforsvaret som skal ta seg av og løse dette problemet. Tilsvarende blir det for luftforsvaret, heimevernet og hæren når de støter på oppdrag som einer seg for deres avdeling.

[rediger] Grunnloven

I følge grunnloven § 26 har kongen fri vilje til å kalle sammen tropper, starte krig til landets forsvar og å slutte fred med et annet land. Grunnloven setter også begrensning gjennom § 99 på bruk av militær makt mot norske borgere. Det nærmeste styremaktene har vært å sette militære styrker inn mot norske borgere var under Menstadslaget i 1931, hvor det ble mobilisert et kompani fra garden og fire marinefartøy.


[rediger] Utdanning

Forsvarets utdanningstilbud inneholder alt fra lærlingordninger til krigsskoleutdanning med dertil tilhørende bachelor-grad.
Felles for all utdanning som forsvaret tilbyr er at den er gratis.

Ansvar for mennesker, materiell og oppdrag. I forsvaret får mange ungdommer muligheten til å ta ansvar på et tidlig tidspunkt. Derfor anses forsvaret for å være sterke på utdanning av ledere som får prøve og erfare. Forsvaret er langt mer enn lederutdanning. Blant annet har forsvaret 41 lærefag. Lærlingperioden for tømrere, kokker og automatikere kan gjennomføres i forsvaret som i en hvilken som helst annen bedrift. Av høyere utdanning i forsvaret tilbys studier ved krigsskolene. Forsvarets skolesenter tilbyr tilleggsutdanning til personell både i og utenfor forsvaret. Forsvaret er ikke bare landets viktigste beredskapsorgan, men også en sentral utdanningsinstitusjon.

[rediger] Høyere Utdanning

Krigsskolen er vanlig å gjennomføre hvis man ønsker å fortsette sin utdannings- og yrkeskarriere i forsvaret. Man kan velge fritt mellom de tre ulike krigsskolene, uavhengig av hvilken forsvarsgren man er utdannet i fra før. Krigsskole er en høyere lederutdanning som legger vekt på fag som engelsk, psykologi, krigshistorie og øvelser. minimumskrav om militær bakgrunn for å komme inn, er befalsutdanning og ett år som sersjant/kvartermester. Forsvaret har også plasser på enkelte sivile høyskoler, som f.eks. idrettshøgskolen, sykepleierhøgskolen, politiskolen og NTNU.

Den treårige bachelorgraden er allerede inne i utdanningsstrukturen i forsvaret. Siden sommeren 2005 har man kunnet med en ny toårig utdanning gi offiserer en mastergrad.

[rediger] Tidligere Utdanning

Etter ungdomsskolen må man fullføre videregående skole for å kunne komme inn i forsvaret. Om du velger studiespesialisering eller yrkesfag er opp til hver enkelt. Etter videregående kan man søke utdanning i forsvaret på for eksempel befalskolen eller krigsskolen. Ofte besøker grupper/ansatte fra forsvaret ungdomsskoler i god tid før elevene må velge videre utdanning. Dette gir elevene en liten smakebit på hvordan det er å jobbe i forsvaret og om andre yrker innen forsvaret. Ved å besøke skoler og informere elevene om sine "tilbud" i forsvarets grener, så hjelper det mange elever som tidligere har slitt med motivasjon til skolearbeid, og som har vært usikre på hva de vil jobbe videre med i livet.

[rediger] Lønnssystemet

Lønnssystemet i forsvaret må balansere og ta hensyn til flere forhold. For det første må det bidra til forsvarets rekrutters tilfredsstillende, noe som tilsier at lønnsnivået for personellet i de lavere gradsnivåer oppfattes som tilstrekkelig høyt slik at ungdom finner det interessant å velge forsvaret som yrkesvei. Fra forsvarets side er det blitt sagt at de ønsker et mer forenklet og forutsigbart lønnssystem. I dagens system er de ansattes lønnsnivå prisgitt høy aktivitet og når aktivitet kuttes, reduseres også de ansattes totale årslønn. I den alvorlige økonomsike situasjonen forsvaret i dag befinner seg i, er det mange som allerede føler dette på kroppen.

[rediger] Kilder

- I tillegg til informasjon fra internett har jeg også snakket mye med min fetter (Thomas Mytting) som har utdannelse og jobb i forsvaret.




Et lite utvalg av over hundre artikler i kategorien "Yrkesvalg", skrevet av elever i 10.trinn på Østersund, oktober 2009

A: Advokat | Advokat 2 | Advokat 3 | Akupunktør | Anestesisykepleier | Antropolog | Arkeolog | Arkeolog 2 | Advokat 3 | Arkitekt | Astronaut | Astronom | B: Badevakt | Baker | Bonde | Brannmann | D: Danselærer | Dykker | E: Eiendomsmegler | Ekstremsportsutøver | Elektriker | F: Farmasøyt | Flyvertinne | Forsvaret | Fotballkommentator | Fotograf | Fotograf 1 | Fotograf 2 | Fotograf 3 | Fotografering | Frisør | Frisøryrke | Fysioterapaut | H: Heimevernet | Helsesøster | Hestebehandler (Alternativ) | Hudpleier | Hundefører | Hæren | I: IKT-Servicemedarbeider | Ingeniør | Institusjonskokk | J: Jurist | K: Kelner | Kiropraktor | Kokk | Kokk 1 | Konditor | Kosmetolog | Kunsthistorie | Kunstnere | L: Lege | Lege 2 | Livredning | Luftforsvaret | Læreryrket M: Make up Artist | Manuellterapi | Marinarkeologi | Marinen | Mekaniker | Murer | P: Patentingeniør | Piercing artist | Pilot | Pilot 1 | Politi | Politi 1 | Psykolog | R: Regissør S: Sanger/vokalist | Sjøforsvaret | Skuespiller | Skuespiller2 | Sminkør | Småbruker |Spillutvikler | Stylist | Sykepleier | Sykepleier 1 | Sykepleier 2 | Sykepleier 3 | Sykkelkommentator T: Taekwondo-dommer | Taxisjåfør | Tømrer | Tømrere | Tømrer 2 | Tattoveringsartist V: Veterinær | Veterinær som yrke | Vindusvasker

Hentet fra «http://wiki.fetskolene.no/index.php/Forsvaret»
Personlige verktøy
Del denne artikkelen