Musikk

Fra Wiki - Fetskolene

Gå til: navigasjon, søk
Bilde:Girltyping.gifWIKIAVISABilde:Boytyping.gif
torsdag den 9 september, 2010, kl. 17:56  2 130 artikler, - den frie nyhetstjenesten der du kan skrive!
Wikiavisa Jul Rehabilitering av Dalen Rehabilitering av Riddersand Dalen Garderåsen Hovinhøgda Riddersand Østersund Hjelp!
ElevproduksjonerNY! Kultur Dyr Utmerkede artikler Lokale aktiviteter Sport Norsk Matematikk Geografi Teknologi og design Nettvett
Kulturminner i Fet GU08 GU08, Hovinhøgda Kulturstafettene 2009 Kulturstafetten sr, 2008 Kulturstafetten kunst, 2008 Musikk Selvportrett
rediger Oppslagstavla!
Denne timen har vi byttet passord til medelever og pratet om det som skal skje framover, og lært mye nytt.


rediger Lær deg å spille!


rediger Diverse!
== Musikksjangere ==

Countrymusikk, Jazzmusikk, Bluesmusikk, Hip-Hop, Popmusikk Rock

Lær deg spille

Gitarkorder


rediger Begreper og teori
Det er slik at i musikk som i alle andre fag så finnes det en del ord og uttrykk som det kan være greit å vite hva betyr. Dette er nødvendig når vi skal snakke sammen om musikk og når vi øver slik at vi finner en felles forståelse for hva vi vil og hva som må gjøres noe med.Det ligger også en del teori bak musikk som vi skal utforske nærmere etterhvert. Her finner du en del om hva som er hva innenfor musikk og litt om hva som ligger til grunn for de enkelte begrepene.

BPM = Beats Per Minute / Dette bestemmer tempoet i låta, 60 bpm er lik 60 slag i minuttet.Oftest bruker man bare tallet når man snakker om tempo.

Dynamikk = Variasjoner i styrke, uttrykk , volum osv. Alt vi gjør for å fargelegge kan beskrives som dynamikk. Dette gjør låta vi spiller litt mere "levende" Vi kan også skape dynamikk i rytmefigurer og ved å bruke ulike lyder,eller skifting av lyder underveis, alt sånn bidrar til dynamikken.

Tablatur = Dette er et system som ofte brukes som et alternativ til notelære.På gitar så leser man ikke de enkelte notene men man leser bånd og strenger istedenfor.Også kalt besfiring

Taktarter =Det finnes flere taktarter å spille i, den vanligste vi hører er 4/4. Da teller man ganske enkelt til fire før man begynner på nytt igjen. Når man teller eller markerer en takt så er det viktig at man legger litt ekstra trykk på eneren i taktarten slik at man kan kjenne igjen når det snur og begynner på nytt igjen. Andre taktarter er 3/4, eller valsetakt som den også er kalt. Da teller man til 3 før man begynner på nytt igjen.Tallet som står først sier noe om hvor mange slag det skal være i hver takt mens tallet bakerst sier noe om pulsen eller tempoet man teller i.

Takt = Det antall slag som er beskrevet i taktarten for låta eller stykket. De er delt inn via taktlinjer som er vertikale, dvs de ser | slik ut. Ett eks kan være en låt i 4/4 og da kan grepene eller akkordene se slik ut: |Em |G |D |C - Her kan vi si at mellom taktstrekene så er det fire slag da denne låta går i 4/4, hadde det vært 3/4 ville det vært 3 slag pr takt før neste takt kommer.

Form = Sier noe om formen på låta eller stykket vi spiller. Kan være greit å isolere de enkelte delene før man begynner på helheten. De fleste pop låter vi hører følger sånn nogenlunde samme formen.Inne i en form bruker vi begreper som vers / bro / refreng. Dette er de tre vanligste begrepene innenfor pop sjangeren.Metal og andre sjangere er ikke så form bestemt så der kan man vente seg mere variasjoner. En ganske vanlig form på en pop låt kan være.

Intro Vers Vers Bro Refreng Vers Refreng Refreng Slutt

Låta består da av tre / fire komponenter som er satt sammen i en spesiell rekkefølge.

 Halsen på en gitar er delt inn i halvtoner.

Skala=En skala er en gruppe toner som er satt sammen etter en spesiell rekkefølge av hel og halv toner.Det finnes mange skalaer, de vanligste å starte med er dur og moll skala og evt blues eller pentaton skala.

Alle skalaer følger et fast system av intervaller eller avstander.Hvilken tone man starter skalaen på bestemmer hvilke andre toner som skal være med og hvilke som ikke hører hjemme i den skalaen. En C - dur skala består av C-D-E-F-G-A-H-C eller bare de hvite tangentene på et piano.

Intervallene her er heltone (C-D), heltone (D-E), halvtone (E-F),heltone (F-G),heltone(G-A),heltone (A-H)og til sist en halvtone fra H-C så begynner hele greia på nytt igjen og vi ser at C#(ciss) D#(diss) F#(fiss) og G#(giss) ikke er med i en C dur skala.

Interval= Et interval beskriver avstanden mellom to toner. Eks, fra H - C så er intervallet(avstanden) en halvtone, mens fra C - D så er intervallet en heltone. Det finnes flere og større intervaller.Hvis vi tar utgangspunkt i C sammen med de andre tonene i en Cdur skala så får vi større og større intervaller eller avstander. Eks : C - D = tone nr 1 og 2 i skalaen, intervallet heter en sekund men den kan også beskrives som et heltonetrinn.

Neste interval blir C - E = tone nr 1 og 3 i skalaen.Dette intervalet kalles en ters, fra tallet 3.Intervallet består av to heltone trinn.(Terser kan være store og små, store terser som forholdet mellom C - E kalles dur ters og består av to heltone trinn, mens en liten ters kalles moll ters og består av ett heltone trinn og ett halvtonetrinn.Som du skjønner så er dette intervallet ganske sentralt da det bestemmer noe såpass stort som dur eller moll, og det kommer vi tilbake til senere når det handler om hvordan man bygger akkorder utifra skalaer).

C - F = tone 1 og 4 i skalaen, intervallet kalles kvart og består av to heltone trinne og et halvtone trinn.

C - G = tone nr 1 og 5 i skalaen, intervallet kalles kvint og består av to heltone trinn, ett halvtone trinn og ett heltone trinn.

C - A = tone nr 1 og 6 i skalaen, intervallet kalles sekst, består av heltone ,heltone ,halvtone ,heltone ,heltone.(Dette er også et litt spesielt intervall noe vi kommer tilbake til)

C - H = tone nr 1 og 7 i skalaen, intervallet kalles septim og veien dit blir heltone, heltone, halvtone, heltone, heltone, heltone og neste tone er C så da er vi rundt og hele greia begynner på nytt i et lysere register, eller en oktav høyere, oktav fra tallet 8.

Som du kanskje kan se fra punktet skala så har vi da beskrevet alle intervaller innenfor en dur skala og hva de heter.Det finnes også større intervaller en disse dog.... Det som skal sies er at de fleste intervaller vi beskriver her, sekunder, terser, kvarter, kvinter, sektster, septimer er bevegeliger, dvs de kan senkes eller heves en halvtone.(1 bånd på gitar eller 1 opp\ned til neste\forrige tangent på et piano)

Sekunder, terser , sekster og septimer kan være store eller små.Kvarter og kvinter kan senkes og heves til tonen imellom de som kalles tritonus. Burde være krystallklart dette nå....


rediger Skjer`a?
Her kan du finne info om konsertene:
  • Fet skolekorps inviterer til showkonsert søndag 24. januar.

SHOWKONSERT

  • Ordinær pris: kr. 150,-

En musikalsk opplevelse venter deg når det ambisiøse skolekorpset inviterer til showkonsert kl. 17.00 i Lillestrøm Kultursenter.

Fra januar 2010 vil det bli en masse konserter. Den nærmeste kommer den 24. januar 17:00 som foregår på Lillestrøm kultursenter. Det koster 150kr pr. person (Barn/student/honnør/medlem kr 100,- ).


Fortsettelse følger om Fet skolekorps.


Program/Nettside Hva gjør det?
JamStudio En online musikkeditor med imponerende egenskaper. Skriv inn korder, velg tempo og instrumenter og få det avspilt. Flott til komponering og øving på sanger.
TuxGuitar lærer deg alle grep du trenger, lag egne komposisjoner ved å skrive inn tabulaturer. Anbefales!
Hydrogen En trommemaskin som nesten er for god til å være gratis Bilde:Smil_smile.png
Audacity Musikkeditor med mange muligheter
Musescore Lær deg notasjoner og komponer musikk selv!
Lenmus Fra A til Å i musikkteori. En drøm for musikklærere

Legg til ditt favorittprogram

rediger Lokale band
Visste du at Fetsund har et eget band som deltok i finalen i MGP jr? Jo visst! Les mer om dem her!
Visste du at Fetsund har et eget band som deltok i finalen i MGP jr? Jo visst! Les mer om dem her!


rediger Kjente band
Areosmith


Elevene skriver...

...om bøker de leser, eller kanskje litt om hobbyen sin...om idrett de driver med. Ja, selvfølgelig skriver de om kjæledyrene sine, de skriver om kroppen - om musikk og om land i verden, norske konger eller hva du kan finne på når du bor i Fet. Her finnes sider om det meste, så klikk deg rundt og bli en stund!



Visste du at...

Wikiavisa lever!

Dersom du har en artikkel som du vil publisere her, så merker du den i den kategorien du føler den hører hjemme - eks [[Kategori:Geografi]]. Den vil da legges til på bunnen av geografisiden (indeksert i alfabetisk rekkefølge) og den blir lettere å legge merke til. Du kan merke artikkelen din med flere kategorier og den vil komme på flere forsider.

Dersom du vi ha avistopp på siden din, skriver du Avis_topp, merker teksten og klikker på Bilde:Button latinas.png, slik at det står {{Avis_topp}} øverst på siden din. Kategori-linken kan stå hvor som helst, den vil havne nederst på siden din. Skriver du for en skole spesielt (et arrangement eller turrapport eks), skriv {{Avis_Garderåsen/Riddersand/ØUS/Hovinhøgda/Dalen}} (velg din skole)

Så hva venter du egentlig på!? Ut å lage artikkel nå!!! Bilde:Smil_wink.png



Del denne artikkelen